Våren 2024

Onsdag 17. januar 2024 kl. 19:15 var temaet Overvektbehandling: nye medikamenter, nye muligheter. Semaglutid og andre GLP-1-analoger har revolusjonert behandlingen av overvekt. Innledere var overlege Serena Tonstad, Oslo universitetssykehus, og divisjonsdirektør Linda Granlund, Helsedirektoratet. 27 møtedeltakere hadde funnet veien i dårlig vintervær.

Onsdag 21. februar 2024 kl. 19:15 var det debattmøte med tittelen Når og hvordan bør prostatakreft behandles? Hva kan vi lære av PROTECT-studien? Innledere var overlege Erik Skaaheim Haug, Sykehuset i Vestfold, Tønsberg, som er leder av Fagrådet for Kvalitetsregister for prostatakreft, og professor Truls Erik Bjerklund Johansen, Universitetet i Oslo. Med 51 frammøtte ble det en aktiv debatt som avdekket overraskende stor enighet blant de innledende urologene.

Onsdag 20. mars 2024 kl. 19:15 var temaet Er det normalt å ha psykisk lidelse? Utgangspunktet var medieoppslag om sterk økning i psykiske lidelser, særlig blant ungdom. Psykiater Sigmund Karterud og psykolog Ole André Solbakken, begge professorer ved Universitetet i Oslo, holdt innlegg for 55 deltakere.

Onsdag 17. april 2024 kl. 19:15 var temaet Vi blir færre! Global nedgang i fertilitet.

Professor Vegard Skirbekk, forskningsleder ved Folkehelseinstituttet og professor ved Columbia University, holdt foredrag. Det var 46 deltakere.

Onsdag 22. mai 2024 kl. 19:15 ble oppgaver og muligheter ved Norsk helsearkiv presentert av avdelingsdirektør Kari Nytrøen under tittelen Vi havner alle på Tynset for 35 frammøtte (figur 1). Etter det faglige møtet ble årsmøtet i Det norske medicinske Selskab 2024 avholdt.

Høsten 2024

Onsdag 18. september 2024 kl. 19:15 handlet det om Helseberedskap i en urolig tid.

Det var to innledninger: Nå er det alvor – rustet for en usikker fremtid? ved Cecilie Daae, direktør ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og medlem av Totalberedskapskommisjonen. Krig og helse – behov for helsetjenester i krigens skygge ved Petter Iversen, sjef for Forsvarets sanitet (figur 2).

43 deltakere forlot møtet med mer kunnskap, men neppe med mindre bekymring.

Onsdag 23. oktober 2024 kl. 19:15 var temaet Moderne kirurgisk behandling av hjernesvulster – om våkenkraniotomier og persontilpasset behandling.

Einar Osland Vik-Mo, overlege ved Nevrokirurgisk avdeling, Oslo universitetssykehus, og professor II, Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo, presenterte nye operasjonsmetoder med illustrerende videoeksempler. Det var 46 deltakere.

Onsdag 20. november 2024 kl. 19:15 ble Michaels supplement 33 Hjernen og mytene lansert. Etter en introduksjon ved Are Brean, nevrolog, redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening og leder i Den norske nevrolitterære klubb, ble fire kapitler i boken presentert (figur 3):

• Medisinske og nevrologiske motiv i Jonas Fjeld-serien. Ved Jan Frich, professor, Universitetet i Oslo og administrerende direktør i Helse Midt RHF

• Drev CIA hemmelige eksperimenter med hjernekontroll i Oslo? Ved Espen Dietrichs, professor/overlege, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus

• Ut av deg sjæl-opplevelser (autoskopiske fenomener) i litteratur og kunst. Ved Jeanette Koht, overlege, Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus

• Soppen bak legendene – er det en sammenheng mellom meldrøye og hekseri? Ved Ragnar Stien, nevrolog, Oslo

Møtet hadde rekordoppslutning med 116 deltakere, blant andre tidligere presidenter og generalsekretærer i Legeforeningen, som var spesielt invitert.

Onsdag 11. desember 2024 kl. 18:00 ble årets julemøte avholdt i Oslo katedralskole. Med 80 deltakere i salen ble Michael nr. 4–2025 med tittelen Dr. Gjessings laboratorium presentert i tre innlegg:

• Biologisk psykiatri i Norge. Ved Ulrik Fredrik Malt, professor emeritus, Universitetet i Oslo

• Rolv Gjessing – en pioner i norsk psykiatrisk forskning. Ved Tore Gude, professor emeritus og nestleder ved Dikemark sykehusmuseum

• I spennet mellom respekt og nedlatende omtale – Rolv Gjessings skrift om Kautokeino-lappene fra 1934. Ved Merethe Roos, professor, Universitetet i Sørøst-Norge

Det var etterfølgende bespisning og sosialt samvær (figur 4).

Årsmøtet 2024 og andre saker

Årsmøtet ble avholdt 22. mai 2024. Årskontingenten ble vedtatt økt til kr 650.

Det var ikke valg i 2024, og for perioden 2023–2025 er dette styret valgt:

• Magne Nylenna, leder

• Styremedlemmer: Stein A. Evensen, Arvid Heiberg, Erlend Hem,

• Øivind Larsen, Frøydis Langmark, Jørgen Valeur.

• Varamedlemmer: Kristine Lillestøl og Merethe Roos

Legenes hus

Avtalen mellom Det norske medicinske Selskab og Den norske legeforening om bruk av møtelokaler som ble inngått i 2019, ble på grunn av koronapandemien først realisert høsten 2021. Erfaringen gjennom vel to år har vært meget god. Selskapet arrangerer sine møter i møtelokalet Bjærget. Styremøter holdes også i Legenes hus, og det samme gjelder Michaels redaksjonsmøter. Det nye møtestedet har sannsynligvis bidratt til økt deltakelse på medlemsmøtene. Digital strømming av møtene er blitt etterspurt, men det tekniske opplegget i Bjærget ligger foreløpig ikke til rette for det.

Michael

Tidsskriftet Michael publiserte i sin 21. årgang fire ordinære hefter og to supplementer; til sammen 778 sider. Redaksjonen har bestått av Jan Frich, Erlend Hem, Nina Husom, Øivind Larsen og Magne Nylenna.

Medlemmene av Michaels redaksjonskomité er Geir Sverre Braut, Kari Tove Elvbakken, Linn Okkenhaug Getz, Christoph Gradmann, Cato Innerdal og Hilde L. Sommerseth. Redaksjonskomiteen hadde to digitale møter der tidligere utgivelser ble gjennomgått og ideer utvekslet.

Fra 2024 publiseres hver utgivelse både på nettstedet https://www.michaeljournal.no og fra 2024 også på https://journals.uio.no som er en åpen publiseringstjeneste (FRITT) ved Universitetet i Oslo. Gjennom denne tjenesten får hver artikkel en doi (digital object identifier) som en unik, permanent nettadresse.

Enkelteksemplarer av papirutgaven av Michael kan kjøpes via Tekstallmenningen i Bergen (https://tekstallmenningen.no)

Dette var utgivelsene i 2024:

• Michael nr. 1/2024 (154 s.) har temaet «Helsetjenesten i Norge: Verdens beste – eller god nok?». Hvordan man kan sikre en bærekraftig offentlig helsetjeneste er en av de største utfordringene i dagens velferdssamfunn. Ambisjonene for kvalitet og tilgjengelighet beskrives og drøftes i ti artikler.

• Michael nr. 2/2024 (120 s.) handler om medisinens kanskje viktigste legemiddelgruppe: antibiotika. Utviklingen fra før bakteriologiens gjennombrudd til dagens problemer med antibiotikaresistens beskrives.

• Michael nr. 3/2024 (91 s.) er viet legespesialiteten samfunnsmedisin som hadde 40-årsjubileum i 2024. Dessuten ble Norges første professor i faget tilsatt for to hundre år siden. I flere artikler presenteres samfunnsmedisinspesialitetens vekst og fall – og vekst.

• Michael nr. 4/2024 (125 s.) har den kryptiske tittelen «Dr. Gjessings laboratorium». Det handler om legen Rolv Gjessing (1887–1959), som introduserte biologisk psykiatri i Norge, og hans pionerarbeid ved Dikemark sykehus i Asker. Laboratoriet utgjør i dag kjernen i Dikemark sykehusmuseum. Utgivelsen ble lansert under Selskabets julemøte 11. desember 2024.

• Supplement 32 (70 s.) Plectasin’s odyssey: from hopeful beginnings to untimely end er et engelskspråklig hefte som bygger på et medisinhistorisk aktørseminar 16. november 2023 ved Universitetet i København. Supplementet viser utfordringene med å produsere nye antibiotika. Utviklingen av nye legemidler er en langvarig og kostbar prosess som oftest finansieres av farmasøytisk industri. For antibiotika har prosessen vist seg å være særlig vanskelig. Framstillingen av plectasin – et lovende peptid – ble stoppet før målstreken på grunn av firmaets markedsvurderinger.

• Supplement 33 (218 s.) Hjernen og mytene ble utgitt i samarbeid med Den norske nevrolitterære klubb. Supplementet er redigert av Jan C. Frich, Are Brean og Espen Dietrichs. I 33 kapitler blir ulike sammenhenger mellom litteratur og historie og nevrologi presentert. Boken, som ble lansert i et møte i Det norske medicinske Selskab 20. november 2024, viser at det finnes mange myter om hjernen i litteratur og kunst, og at nevrologien også kan bidra til å avkrefte eller gi ny forståelse av myter.